Krusaspel er et svært gammelt uttrykk fra Sogn. Det betyr glasbrot av koppar, altså skår eller biter av knust dekketøy. Min bestemor, som var født i 1894, var kvinnen som eide dekketøyskapet. Hun ble kalt “Besta i Haugen”, og hun brukte ordet krusaspel.
Jeg smyger meg over brede, malte gulvbord. Det er kjølig i den nordvendte stua som lukter svakt av gamledager. I vinduskarmen surrer ei flue bak skrøpelige blondegardiner. Jeg går mot det store dekketøyskapet i hjørnet. Skapet har et flekkete speil på toppen, og jeg vet det gjemmer på mange skatter.
Nøkkelen står i døra, og fungerer som et håndtak. Det knirker forfinet i det den går opp. Det åpenbarer seg en verden av vakre gjenstander. Det er middagstallerkener med rosa roser, kinaservise i tynt, tynt porselen. Drikkeglass fra Samvirkelaget. Alt i skjønn forening. Min personlige favoritt er alltid glasset med gullkanter og
Dette er over førti år siden. Kjærligheten til dekor, design og form har vært en trofast følgesvenn. Det ble aldri et yrke, men en hobby og lidenskap.
Jeg er opptatt av at ting ikke skal kastes for å erstattes med nytt. Visste du at porselen bruker 1000 år på å brytes ned i naturen? Det er nesten en evighet… Jeg tror på å bruke om igjen. Fordi vi trenger et rent miljø – og fordi vi trenger skjønnhet.
Det du leier hos meg er ikke krusaspel, altså biter av serviser. Det er helt og pent, og kan brukes i mange, mange år.
